Ansvarlig saksbehandler: Lars Lindstøl Dato: 11.06.
Innledning/bakgrunn
Shjongslunden er tilholdssted for en rekke klubber og idrettsaktiviteter og er i dag det
viktigste bynære idrettsområdet i Hønefoss. Ved siden av organisert idrett er området hyppig
brukt, både til uorganisert idrett, tur, bading og treningsområde. Den nylig vedtatte byplanen
regulerer ringeriksgata og gang/sykkelbruer som skal sikre bedre tilgjengelighet til området
for myke trafikanter.
Schjongslunden er et svært attraktivt tilholdssted for idrett. Den sentrumsnære beliggenheten
med god atkomst, gratis parkering og god synlighet verdsettes høyt. Samtidig er arealene
begrenset, noe som er en utfordring med tanke på muligheter for utvidelse av eksisterende
aktiviter og i forhold til mulighetene for å etablere nye.
Gjeldende reguleringsplan 298 Schjongslunden ble vedtatt i 2011. Ringeriksgata og arealene
nær denne er senere erstattet av Områderegulering Hønefoss (Byplanen).
Reguleringsplanen for Shjongslunden angir plassering av idrettsformål, arealer som tillates
bebygd, arealer som skal bevares med naturpreg og veisystem som skal betjene områdene
og sikre atkomst bl.a. for utrykningskjøretøyer.
Det er noe avvik mellom vedtatt reguleringsplan og faktisk bruk. Det tydligste eksempelet på
dette er parkeringsarealet øst for klubbhuset til HBK der planen viser parkering mens det
senere er bygget en kunstgressbane. Ved bygging av flerbrukshallen ble også deler av
arealene som var tenkt bygget på BAK 1 (området mellom AKA arena og Ringeriksgata)
innlemmet i flerbrukshallen.
Etter at planen ble vedtatt er friluftsbadet nedlagt og arealene der dette lå utgjør et potensiale
for utvikling av idrettsområdet.
Basert på innspill fra brukere av området er det tatt en gjennomgang for vurdering av
behovet for planendring for å realisere ønskene. Under følger en oversikt og beskrivelse av
de områdene der det er innspill om endringer. Det kan i stor grad konkluderes med at
gjeldende plan ikke er til hinder for ønsket utvikling, men at realisering av ønsket utvikling
heller er et spørsmål om valg av ønsket løsning og finansiering av disse.
(se kart for oversikt over plasseringen av områdene).
Trasè for Elvelangs som går langs elva rundt området er ikke spesielt omtalt i dette notatet.
Grunnen til dette er at det ikke er ønsker om utvikling som kommer i direkte konflikt med
denne eller særlige innspill til større endring av turveien. Det legges til grunn at Elvelangs
skal beholdes mer eller mindre i sin nåværende trasè og form.
Oversiktskart innspill til utvikling av Schjongslunden
- 1: Ringeriksgata og trafikk inn i området
- 2: Området nord for AKA Arena BAK-1
- 3: Jordvollen
- 4: Kunstgressbane ved klubbhuset (HBK) 5: Garderobebygget (inkludert klubbhus, fotballhall og parkering)
- 6: Friluftsbadet
- 7: Bystranda
- 8: Deler av friområde
Vurdering av områdene
Ringeriksgata og trafikk inn i området
Utsnitt fra reguleringsplan Shjongslunden, deler av denne er erstattet av byplanen
Utsnitt fra Byplanen. Viser regulering av Ringeriksgata og deler av arealene mot denne som
trafikkområde. Utsnitt fra teknisk illustrasjonsplan som viser tenkt bruk at trafikkarealer til aktivitetsgate Ringeriksgata og trafikk inn i området er en sak der rådmannen ser behov for å finne bedre løsninger. Utfordringer og ønsker.
Ringeriksgata er i dag svært bred. Det er i dag gratis parkering langs hele sørsiden av gata mot gjerdet som skiller gata fra balløkkene. Det rapporteres om høy hastighet, samt at veiarealet er utflytende, noe som medfører en uoversiktlig trafikksituasjon. Det er også kommet innspill med ønske om løpetrase langs gata.
Flertallet av aktørene i området ønsker å begrense trafikken inn i området og etterlyser en reguleringsplan som løser dette. Unntaket er Hockeyklubben som har et stort behov for å kjøre nær ishallen grunnet mye og tungt utstyr.
Rådmannen anser at ringeriksgata bør strammes opp ved at kjørefeltene defineres bedre og gjøres smalere. Dette vil bidra til bedre leselighet og lavere fart. I teknisk illustrasjonsplan er gata vist som aktivitetsgate uten parkering. Dette må sees i sammenheng med etablering av gangbroer og parkering utenfor Schjongslunden som sammen kan gi vesentlig bedret tilgang uten bil.
I dagens situasjon anses det imidlertid uhensiktsmessig å fjerne all parkering her da det antas å få store konsekvenser for muligheten til bruk av idrettsparken.
Rådmannen ønsker å se videre på en løsning der behovet for parkering undersøkes nærmere og at nødvendig parkering i hovedsak etableres langs Ringeriksgata som i dag, med den forskjellen at den deles opp av elementer som gir mulighet for opphold og aktivitet. Dette kan for eksempel være benker, treningsapparater av typen som benyttes i tufteparken eller lignende.
Rådmannen ønsker også å se nærmere på muligheten for etablering av trase langs gjerdet som egner seg for løping og hvordan denne kan kombineres med muligheten for å gå trygt fra parkeringen inn i området. Ved etablering av gangbroer ser rådmannen for seg at «aktivitetsgata» kan etableres gradvis gjennom at det etableres aktiviteter som fortrenger parkeringsplassene på sikt.
Rådmannen støtter vurderingen om å begrense trafikken inn i området og ønsker å se nærmere på løsning for løsning for Hockeyhallen i forhold til hvor langt inn trafikken bør trekkes, avklaring av parkeringsbehov og plassering av dette samt etablering av kiss and ride løsning for utøvere som kjøres til trening.
Gjeldende reguleringsplaner gir stor frihet til å utforme disse arealene slik man ønsker. Regulering av trafikk inn i området kan løses ved skilting eller fysisk sperring av atkomster uten at planen er til hinder for dette. Hensynet til atkomst for utrykningskjøretøy må imidlertid ivaretas. Rådmannen ser ikke behov for planendring for å løse utfordringene med parkering og trafikk både i Ringeriksgata og internt og anbefaler i stedet å starte opp et arbeid for å finne og kostnadsberegne en løsning basert på vurderingen over.
Området nord for AKA Arena BAK-1
Området BAK 1 eies av Hønefoss stadion AS og er i gjeldene plan avsatt til «forretning, kontor og anlegg for idrett og sport». Eier har ikke konkrete planer for utvikling, men er positiv til utvikling som bygger videre på virksomheten i flerbrukshallen og ønsker innspill til behov som ønskes dekket i et nybygg.
Utvidelse av kapasitet for turn og etablering av arealer for kampsport kan være aktuelt og eier ønsker også å se på behov og muligheter for etablering av boenheter tilknyttet idrettsvirksomheten i området, i form av leiligheter eller innlosjering for utøvere (sportell).
Rådmannen opplever dialogen med eier av området som god og anser at eiers ønsker om utvikling som knytter seg til og styrker allerede etableringer i flerbrukshallen er positivt.
Tillatt areal samlet for BAK 1 og BAK 2 (deler av flerbrukshallen) er angitt til maksimalt 6000 kvm BRA i reguleringsplanen. En stor andel av dette potensialet er tatt ut i forbindelse med etableringen av flerbrukshallen.
Utvikling av arealet betinger at det finnes en samarbeidsmodell som gir økonomisk mulighet for etablering av nye anlegg. Det vil være naturlig at kommunen deltar i et slikt samarbeid som ved etableringen av flerbrukshallen. Dette vil imidlertid medføre forpliktelser for kommunen, også økonomisk. Det vil være naturlig å se nærmere på reguleringsplanen i forbindelse med en eventuell utvikling der både arronderingen av arealene, tillatt utnyttelse, og tillatte formål vurderes nærmere.
Området forholder seg i hovedsak til flerbrukshallen og AKA arena og rådmannen anser det mest hensiktsmessig å gjøre eventuelle planendringer avgrenset til arealet mellom AKA areana og Ringeriksgata med utgangspunkt i et eventuelt fremtidig prosjekt.
Jordvollen
Jordvollen/gratishaugen er trukket fram av flere som foreslår å fjerne denne for å frigjøre potensiale for annen bruk. Det er ikke angitt nærmere hva den konkrete bruken bør bestå i, men det er nevnt muligheter i forhold til tilrettelegging for lengdehopp og løpsøvelser. Rådmannen anser at jordvollen har en viss funksjon i forhold til definering av rommet rundt idrettsbanen, bryte opp det flate terrenget, som element (bakke) ved løpstrening og som
naturlig tribune.
Jordvollen ligger innenfor BAI-3 der reguleringsplanen tillater etablering av friidrettsarena og tribuner. Rådmannen ser ikke noe behov for fjerning av jordvollen isolert sett, men mener det bør vurderes opp i mot eventuell alternativ bruk som gir bedre nytte. Foreløpig er det ikke kommet konkrete innspill som synes å være i strid med gjeldende plan.
Dersom arealet ønskes nyttet til parkering ut over det som allerede ligger i planen må dette vurderes nærmere og vil sannsynligvis kreve en endring av planformålet. Rådmannen anbefaler ikke å gjøre noe med jordvollen nå men er åpen for at denne kan fjernes dersom det kommer forslag til alternativ bruk som gir bedre nytte for utøvelse av idrett.
Kunstgressbane ved klubbhuset (HBK)
Det er etter vedtak av planen etablert en kunstgressbane nær klubbhuset til HBK, på et areal som i planen er regulert til parkering og friområde. Banen brukes til treninger og kamper og har også vært viktig for fotball-sfo som drives av HBK. Dagens bruk er dermed i strid med gjeldende plan. Siden banen er etablert og det ikke er ønsker om å avvikle denne er det i utgangspunktet lite behov for endring av planen, men rådmannen anser at reguleringsplanen
med fordel bør endres etter faktisk bruk.
Garderobebygget, Friluftsbadet og tilliggende randsoner
Område 5, garderobebygg, klubbhus og fotballhallen.
Garderobeanleggene i BT-2 er utdaterte, slitt og modne for fornying. Bygging av nytt garderobebygg kan skje innenfor BT-2. HBK har uttrykt ønske om å bevare klubbhuset (BT-3), og det er også ønske om å beholde fotballhallen (BT-4). Rådmannen mener det er fornuftig å utrede løsning for nytt garderobebygg med kostnadsberegning og legge dette fram politisk. Planendring vil kunne være aktuelt dersom det finnes løsninger som gir åpenbare fordeler men ikke lar seg realisere i gjeldende plan.
6, Friluftsbadet.
Etter at friluftsbadet ble nedlagt har både Ishockeyklubben og fotballen ved HBK ytret ønske om bygging av innendørshaller på arealene.
I dag holder sandhåndballen til på arealene nærmest hockeyhallen etter at disse ble flyttet fra Hovsmarka for å gi plass til undervisningsbrakker ved bygging av Ullerål Barneskole. Fra ishockeyen er det ønsket en hall for etablering av ny isflate og fra fotballen er det ønsket en full 11er hall. Det har også vært dialog mellom disse og friidretten for å se på innpasning av anlegg for friidrett i hallen, noe som m.o.a. innebærer løpebane langs en av sidene av banen samt innendørs anlegg for kasttrening.
Dersom man går inn for bygging av en felles hall vil denne i praksis dekke arealet fra dagens ishockeyhall bort til den gamle fotballhallen. En fotballhall alene er om lag 70×110 (uten garderobeanlegg) og med en høyde på 20-25m (20m fri høyde ved midten av banen).
Til sammenligning er Ringerikshallen 9m høy og om lag en fjerdedel av arealet. Store fotballhaller bygges ofte med buet tak, noe som bidrar til å dempe inntrykket av høyden. Ved bygging av en kombinert hall vil det være naturlig at kommunen vurderer å bygge nytt garderobeanlegg i forbindelse med denne av samdriftshensyn.
Området ved det gamle friluftsbadet representerer et stort potensial som et større ubebygd areal sentralt i Schongslunden. Fotballen og Ishockeyen har begge ønske om utvidelse av sine arealer gjennom etablering av innendørs hall. Bygging av hall vil kreve en endring av reguleringsplanen.
Bestemmelsene i planen som styrer arealbruken angir at området skal primært nyttes til friluftsbad, lek eller idrett(§2.3) og videre at det kan tillates mindre konstruksjoner som bygger opp under formålet. Dette betyr at sandhåndballen med tribuner er i tråd med gjeldende plan.
Det kunne også vært tilrettelagt for basket, trening eller annet i tråd med plan. Litt avhengig av omfang vil også skating kunne innpasses innenfor gjeldende plan selv om det vil være en vurderingssak i forhold til omfanget av konstruksjoner. Det er dermed absolutt et alternativ å ikke bygge ned dette arealet men heller å tilrettelegge for annen aktivitet og bruk i tråd med gjeldende plan.
Det vil være naturlig å vurdere avgrensningen av friområdet innenfor det skraverte arealet (nr. 8) ved en eventuell endring av reguleringsplanen dersom dette kan gi mindre samlede inngrep i grøntstrukturen.
7. Bystranda.
Bystranda er nylig opprustet og er blitt et populært område for bading og opphold. Det vil være hensiktsmessig å se behovet for enklere tilrettelegging som bygger opp rundt funksjonen som bystrand. Dette kan være etablering av grillplass, skiftehus, toaletter o.l. Bystranda ligger innenfor området GF-1 som er regulert til friområde. Det er ikke differensiert mellom ulike soner innen friområdet og bestemmelsene gir lite rom for etablering av funksjoner nær bystranda. Det kan være aktuelt å se på oppretting av en sone rundt bystranda der det i bestemmelsene åpnes for noe mer tilrettelegging enn ellers i friområdet for å bygge opp rundt funksjonen til bystranda.
Oppsummering
De fleste konkrete innspillene kan løses uten endring av reguleringsplan. I flere tilfeller er det i større grad et spørsmål om ønsket bruk. For eksempel kan jordvollen fjernes og gis alternativ bruk til idrettsformål eller tribune innenfor dagens regulering, men den kan ikke opparbeides til parkering slik noen av innspillene til planen foreslår.
Hovedspørsmålet er imidlertid om det er ønskelig, og behov for fjerning av vollen til parkering. Ut fra at både Byplanen og mulighetsstudiet går inn for reduksjon av parkering og reduksjon av trafikk inn i området virker dette lite hensiktsmessig i forhold til villet utvikling. Muligheten for en slik endring er absolutt til stede, men bør vurderes ut i fra behovet for å løse eventuelle konkrete utfordringer med parkering.
Gjeldende regulering gir en robust grunnstruktur med klare skiller mellom ulike soner og funksjoner. Det er naturlig at det vil oppstå behov og ønsker om utvikling på Schjongslunden som ikke er i tråd med plan og som kan kreve en planendring, men det er utfordrende å forutse hva dette kan bli og hvordan planen skal utformes for å tilrettelegge for noe man ennå ikke vet om.
Dersom det ikke er ønsker om å gjøre større strategiske endringer i bruken av Schjongslunden vil det være hensiktsmessig å behandle innspill til bruk av arealer i strid med gjeldende reguleringsplan som dispensasjonssaker eller planendring som tar utgangspunkt i det konkrete behovet.
